– Deler av norsk yrkesopplæring er helt gått ut på dato. Vi ser at stadig flere private bransjeskoler som Rema-skolen og Nikita-skolen konkurrerer med fagbrevet. Det må yrkesfagene ta innover seg, sier Øystein Djupedal.

Den tidligere kunnskapsministeren og SV-nestlederen er ikke i tvil om at 90-tallets skoleideologi førte altfor mange inn i teoretiske og akademiske spor. Men litografen Djupedal er mest bekymret for framtida til fagbrevene. Han oppfordrer den nye regjeringen til å gjøre et krafttak for yrkesfagene sammen med partene i arbeidslivet.

– Vi kan ikke la dette være opp til bransjene alene. Politiske myndigheter må sammen med bransjene lage mer relevante yrkesfaglige opplæringer enn vi har i dag, sier han.

I dag er det stort frafall i de yrkesfaglige opplæringene. Djupedal har liten tro på at 90 prosent kan fullføre, slik regjeringen har satt seg som mål.

– Det er en illusjon at alle kan fullføre videregående. Før dro disse gutta på sjøen, og da hadde man ikke frafall på samme måte. En del av disse skoleleie ungdommene har gått fra de er to år til de blir nitten i ulike læringsinstitusjoner. Det er klart de er lei. Vi må få dem ut i arbeidsmarkedet på en skikkelig måte tidligere. Mer individuelle løp er løsningen.

Mer fleksible yrkesfag
– Innenfor noen bransjer fungerer fagbrevene som de alltid har gjort. Industrien, for eksempel. I klassiske fag som elektro og bygg lever man godt med dagens lærlingeordning. Dette er eldgamle håndverkslaug fra den gamle tyske skolen. Men i de nye bransjene som varehandel fungerer ikke fagbrevet i dag. Der utdanner man folk med skreddersøm på private bransjeskoler, sier Djupedal.

– Servicebransjen bryr seg ikke om norsk yrkesopplæring i dag. Går du på Grand Hotel er snart de eneste som har fagbrev kokkene. Servitørene har det ikke, resepsjonistene har det ikke, vaskehjelpene har det ikke, sier han.

– Du tenker at det er like greit?

– Nei, men vi må møte dette på en mer fleksibel måte. Serviceyrkene må få egne svennebrev som er annerledes enn dagens fagbrev. Det er bedriftene som betaler gildet, og yrkesopplæringen må tilpasses dem.

– Er det ikke en slags naturlig forskjell på at en ufaglært ikke kan prøve seg som elektriker mens vi to sikkert kunne ha servert her?

 – Jo, men går du på en fin restaurant og møter servitører som kan sitt fag så merker du en voldsom forskjell. De kan vinkartet, rettene, dette er en eldgammel praksis. Vi må lage et fagbrev som er tilpasset dem, sier han.

Gjennom Reform 94 ble norske yrkesopplæringer standardisert. Fra en ordning med svært mange ulike yrkesfag, fikk man mer generelle programmer med mer teori og en modell med to år på skole og to år i lære. Djupedal forsvarte reformen da den kom, men mener den ble for firkanta.

– Ungdom i dag er veldig annerledes enn bare da jeg var ung. Valgmuligheter tas for gitt på en annen måte. Det er veldig bra, men da trenger vi også et mer fleksibelt utdanningsløp. I framtida vil yrkesutdanning blir mindre standardisert og mer individuelt.

Private bransjeskoler
Han peker på at stadig flere bedrifter starter egne skoler for å utdanne den arbeidskraften de trenger. Det er et tydelig tegn på at fagbrevet ikke fungerer som det skal.

– Det krever massevis av kunnskap å være en god servitør for eksempel. Men det er ikke gitt at man ikke kan tilegne seg den kunnskapen i arbeidslivet framfor på skolen. Dagens fagbrev fungerer ikke likt overalt, sier Djupedal.

Gode fagutdanninger nøkkelen til Norges konkurransekraft internasjonalt, mener den gamle SV-høvdingen.

– Vi har et lønnsnivå som er seks ganger det polske og dobbelt av det tyske. Det norske arbeidsmarkedet er veldig kostbart. Skal vi rettferdiggjøre det må vi ha kunnskap i alle de former det kommer. Norsk arbeidslivs fremste styrke er at arbeidskraften er så fleksibel.

– Hvis et norsk verft skal bygge en båt, og arkitekten har tegnet feil, så ordner bare arbeiderene der. De trenger ikke spørre, fordi de har kunnskapen. Det er verdt å betale for, men den kunnskapen må foredles gjennom gode fagtradisjoner.

Djupedal møtte massive fordommer da han ble kunnskapsminister med bakgrunn fra yrkesfagene.

– De sa jeg ikke hadde utdanning. Men jeg har et svennebrev. Det er et stort problem at skolesystemet skal utformes av folk som ikke forstår behovene i yrkesfagene.