Skolen bidrar til å reprodusere klasser. Elever med foreldre uten høyere utdanning går ut av skolen med én karakter lavere i snitt enn elever der foreldrene har utdanning fra høyskole eller universitet. Forskjellene mellom elever fra ressurssvake og ressurssterke hjem er blitt større med Kunnskapsløftet. Noe av grunnen til det er at Kunnskapsløftet har ført til mer konkurranse og mer testing i den norske skolen. Samtidig er det blitt mer teori og mindre praksis i skolen. Det taper arbeiderklassebarna på.

En privatisering av skolen
Lekser gjør forskjellene enda større. Lekser er en privatisering av læring og skole. Skolen flytter ansvaret for opplæring ut av den offentlige skolen, der lærerne har ansvaret for læring og oppfølging, til den enkeltes elevs foreldre. Ikke alle foreldre kan hjelpe barna sine med lekser. Dermed gir leksene de elevene som har foreldre som kan hjelpe et fortrinn i forhold til de elevene som ikke får hjelp hjemme. Men det bør ikke være sånn at man blir straffa fordi man har foreldre som ikke er flinke til å være hjemmelærere, ikke snakker flytende norsk eller jobber kveldsskift.  Om vi vil hindre at karakterer går i arv, er leksefri skole et godt sted å starte.

Elevprestasjonene spriker mye mer i klasser som har lekser enn i leksefrie klasser.

I debatten som har gått i Manifest Tidsskrift om skole og klasse, tas ikke lekser opp som et tema i det hele tatt. Men leksene bidrar i stor grad til at den norske skolen reproduserer sosiale klasseforskjeller.

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser forsker Marte Rønning at det kun er elever med høyt utdannede foreldre som gjør det bedre på skolen med lekser. For elevene som kommer fra ressurssvake hjem har lekser faktisk en negativ effekt. Det vil si at disse elevene faktisk gjør det dårligere på skolen med lekser enn uten. Studien viser dessuten at flere elever fra ressurssvake hjem lar være å gjøre leksene sine enn elever fra ressurssterke hjem. Dermed spriker også elevprestasjonene mye mer i klasser som har lekser enn i leksefrie klasser. I rapporten konkluderes det med at leksene øker de sosiale forskjellene mellom elever.

Lekser er unødvendig
Ifølge Rønning kan årsakene til at barn fra ressurssvake hjem ikke har utbytte av lekser være at det er dårlig læringsmiljø hjemme, at de har dårlig motivasjon eller at foreldrene ikke kan hjelpe barna sine. Foreldrene som har deltatt i undersøkelsen sier selv at de ikke klarer å hjelpe med alle leksene. Også Foreldreutvalget i grunnopplæringen har gjennomført en undersøkelse av hvorvidt foreldrene mener de klarer å hjelpe barna sine med leksene. Én av tre opplever at kommer til kort. Halvparten av foreldra ønsker å fjerne leksene.

Hjemmelekser gir verken dyktigere barn eller bedre karakter.

Argumentet mot å fjerne leksene vil gjerne være at de er nødvendige for å sikre tilstrekkelig læring. Men det stemmer ikke. Tvert i mot viser forskning at lekser er unødvendig. I boka «The homework myth – why our kids get too much of a bad thing», refereres det til 300 forskningsprosjekter (gjort i USA og andre vestlige land) hvor alle konkluderer med at hjemmelekser verken gir dyktigere barn eller bedre karakter.

Lekser stjeler også barn og ungdoms fritid. Elever er mer enn bare elever. De er barn og ungdom som vil ha tid til fritidsinteresser, venner og slappe av, akkurat som voksne. Siden 1919 har voksne hatt åtte timers arbeidsdag. Det samme gjelder ikke elever. Vi i RU vil ha en skole der elever lærer på skolen, og har fri på fritida.

De forsøkene som er blitt gjort med leksefrie skoler i Norge, har utelukkende positive resultater. Digermulen skole i Lofoten, en kombinert barne- og ungdomsskole, har drevet stort sett uten lekser siden år 2000. Vi bør følge Digermulen-modellen. Der starter skoleuka på mandag med en arbeidsplan alle skal ha gjort innen fredag. Skolen tilrettelegger slik at elevene kan gjøre oppgavene i nærvær av en lærer og  alltid har tilgang på kvalifisert faglært personell. Klassestørrelsen overstiger ikke 20 elever. For å beholde et godt forhold mellom hjem og skole tar elevene med en vurdering av uka hjem til foreldrene hver helg.

En leksefri skole vil redusere muligheten for at klasseskillene følger med elevene på skolen.

Et leksefritt eksempel
Å følge Digermulen-modellen vil være et viktig steg i riktig retning. Elevene vil sikres mer fritid og de vil lære like mye som før. Og skolesystemet vil ikke minst bli langt mer rettferdig. For selv om en leksefri skole ikke automatisk fjerner klasseforskjellene, vil en leksefri skole redusere muligheten for at klasseskillene følger med elevene på skolen.

Les også:
Klasseparadokset i norsk skole (Kjell Horn, 14. januar 2013)
En skole for alle? (Axel Fjeldavli, 24. januar 2013)
Et pervertert ideal (Andreas C. Halse, 31. januar 2013)
En skole som bøyer av for urettferdighet? (Svein Negaard og Frank Rafaelsen, 4. februar 2013)