– Vi kommer til å vinne, spørsmålet er bare med hvor mye, sa Syrizas talsperson Panos Skourletis til avisa the Guardian på lørdag. Alt tyder på at han har rett. Det venstreradikale, greske partiet Syriza, som har lovet å reforhandle landets statsgjeld, har lenge ledet på målingene foran det kommende parlamentsvalget på søndag. Det har fått hele Europa til å følge med. Den europeiske venstresida er fylt med en indre jubel over at vinden i fra høyre snart vil snu og at EUs kuttpolitikk blir utfordret, mens EU-elitene og høyresida ser med gru på hva en eventuell avstikker fra gjeldsplanen vil bety for hele eurosonen. Frontene er steile: Syriza sier de vil innkalle til en internasjonal gjeldskonferanse for å framforhandle nedskriving av gjelden til de gjeldtyngede landene i EUs periferi, og be om betalingsstopp fram til det skjer, mens EU med Tysklands kansler Angela Merkel i spissen hevder at ingen av delene kommer på tale. En av dem må vike.
Vanskelig situasjon
Hvem det blir, er fortsatt åpent. De som stemmer for å holde på status quo og ikke gi ved dørene, har mye makt. Avtalene er underskrevet, lover er implementert, og Hellas er avhengig av overføringer fra EU. Om Hellas skulle stoppe gjeldsnedbetalingen med Syriza i regjering, kan EU svare med å slutte å overføre penger. EU-elitene har hatt tid på seg siden det forrige valget i 2012, bankene har trukket seg mer ut og Der Spiegel har rapportert at Merkel ikke lenger frykter at Hellas går ut av eurosonen, selv om hun har avvist dette.
Den europeiske venstresida er fylt med en indre jubel over at vinden i fra høyre snart vil snu.
Det er færre åpne trusler og skrekkscenarioer fra EU før dette valget enn før det forrige, og medlem av Syrizas sentralstyre Andreas Karitzis sier til magasinet Red Pepper at EU ikke lenger gjør dem tjenesten å gå åpent ut mot partiet. Snarere vil motstanden komme som et forsøk på å dra partiet til høyre etter det har vunnet, slik det har skjedd med mange sosialdemokratiske partier i Europa før, eller å godta forhandlinger, men ikke gi noe. Det vil skape en svært vanskelig situasjon for Syriza, som vil stupe i popularitet både hjemme og på Europas venstreside om de ikke leverer. Og uten en i hvert fall litt velvillig forhandlingspart, kommer det til å bli vanskelig å levere. Om vi legger til den massive motstanden partiet vil møte internt i Hellas fra media, næringsliv og de tradisjonelle partiene, samt interne partiproblemer i en løs koalisjon, er det klart at utfordringene står i kø for partiet om de skulle våkne mandag morgen som valgets vinnere. Der de tradisjonelle partiene har et tett og korrupt forhold til landets oligarker, vil Syriza forsøke å skattlegge bedrifter og den rike finanseliten. Det blir ikke populært, og de vil true med både utflagging og søksmål.
Åpent valg
I tillegg er det et stort og åpent spørsmål om Syriza får rent flertall eller ikke. Gresk valglov, som ble oppdatert i 2012 i et forsøk på å favorisere de tradisjonelle partiene og holde Syriza ute, gir det største partiet 50 ekstra mandater som sikrer rent flertall. Men bare om flertallet er stort nok. Det kreves mellom 35 og 40 prosent av stemmene for å utløse ekstramandatene og seieren, avhengig av hvor mange partier som kommer over sperregrensen. På siste meningsmåling lå Syriza an til å få 35,1 prosent. Om de ikke skulle bli store nok til å regjere alene, er det ikke helt åpenbart hvem de skulle samarbeidet med. Det tradisjonelle kommunistpartiet KKE har utdefinert seg selv ved å gå til valg på slagordet «Ikke stol på Syriza».
Syriza møter mer forståelse nå enn i 2012, noe som også kan forklare at den harde retorikken mot dem er tonet ned.
Det kan tenkes at EU vil utnytte en slik situasjon og oppfordre til en koalisjonsregjering av ansvarlige partier, det vil si alle bortsett fra ny-fascistiske Gyllent Daggry, Syriza og KKE. Men det nye sentrumspartiet «Potami» (Elven) er i følge the Guardian villig til å regjere med Syriza, og er tredje største parti på målingene nå. En koalisjon mellom dem og Syriza er kanskje ikke så dumt, da Syriza kan ha noen å skylde på når de ikke får innfridd alle valgløfter med en gang.
Ess i ermet
Selv om Syriza står overfor store problemer med sin avhengighet av EU og kreditorenes harde motstand mot å forlate troika-planen, har de fortsatt forhandlingskort. Det ser man bare på den store interessen valget vekker, og det er klart at EU-toppene er bekymret. Om Hellas går konkurs, vil det gjøre stor skade på eurosonen og få markedene til å tvile på stater generelt som sikre betalere. Som Syriza-leder Alexis Tsipras sa i et intervju på Manifest Tidsskrift torsdag: «Om alternativet er å gå konkurs eller en regjering som vil reforhandle vilkårene, så har de ikke noe alternativ». I tillegg møter Syriza mer forståelse nå enn i 2012, noe som også kan forklare at den harde retorikken mot dem er tonet ned. En av troikaens tre deler, IMF, har innrømmet at kuttpolitikken har vært feilslått, og stemmer langt inne på høyresiden snakker nå om at det er klart at noe må skje med det enorme gjeldsberget som ikke kan betjenes. Med «redningspakkene» for gresk økonomi har gjelda bare økt, fra 120 prosent av BNP til 175.
Syriza ser også ut til å gjøre det meste riktig akkurat nå. Tsipras er en mester i å stå fast på partiets radikale hovedpolitikk, samtidig som han snakker dannet og i dialog med Europa. Økonomer fra Syriza har presentert partiets økonomiske plan for finanssektoren i London for å roe gemyttene (til vekslende hell), og Tsipras selv har skrevet en kronikk i Tysklands største finansavis, Handelsblatt, hvor han forsikrer om at tyske skattebetalere ikke har noe å frykte fra Syriza.
EU-elitene er redde for at Syriza vil kunne vise at det finnes alternativer, mens venstresida håper at landet vil finne opp demokratiet for oss en gang til.
Å innkalle til en internasjonal gjeldskonferanse for alle kriserammede land i EU-periferien er også en genistrek. Det tar presset vekk fra Hellas alene, og er en solidarisk gest som inviterer til å bli møtt med solidaritet tilbake. En slik konferanse vil begeistre venstresida i andre kriserammede land som Spania og Portugal, begge land med egne parlamentsvalg i år. Særlig i Spania er venstresida sterk, og det radikale partiet Podemos er størst på målingene, noe som kan bli en god drahjelp for Syriza. En gjeldskonferanse for alle gjeldtyngede land kan være en hodepine for EU-elitene som vil gi minst mulig, men det kan også være en mulighet for å bli ferdig med maktkampen og de eventuelle innrømmelsene i denne omgang. Kanskje vil de se at det gagner deres interesse av en stabil eurosone. At en lignende konferanse ble holdt i 1953 med et solidarisk utfall for et land med brukket rygg den gang, selveste Tyskland, er også et godt kort Tsipras har på hånda i forhandlingene med Merkel. Syriza har lovet å bli i eurosonen, men om forhandlingene blir tøffe kan også trusselen med å gå ut av eurosamarbeidet legges på bordet. Det vil skape store problemer for Hellas, men også for EU.
At hele Europa nå ser mot Hellas gir derfor all mening. EU-elitene er redde for at Syriza vil kunne vise at det finnes alternativer, mens venstresida håper at landet vil finne opp demokratiet for oss en gang til. Uavhengig av valgresultatet er mye nødt til å skje, og det er bare å ønske et solidarisk utfall med nedskriving av gjeld all mulig hell og lykke.
Denne teksten er en sampublisering med Aftenposten.