– Samfunnet vårt blir rikere av at flere tar humanistiske fag og samfunnsfag. I dag finner du prester og filosofer i de merkeligste yrker, og det er veldig sunt.

Tidligere SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen er bekymret for en stadig mer instrumentell tenkning i utdanningsdebatten. Både fra næringslivet og fra politisk hold har flere sterke stemmer uttrykt at færre ungdommer bør følge sine drømmer og heller sikte seg inn på utdanninger som arbeidslivet trenger.

Det snakkes som om dagens ungdom er en haug hippier som flyr rundt på dans og drama hele gjengen. Men dagens unge hører mer på staten enn før.

Kristin Halvorsen avviser at staten burde styre unges utdanningsvalg sterkere inn mot mer «matnyttige» fag.

– Det er ikke gitt at vi kan spå så nøyaktig om hva slags kompetanse vi trenger i framtida. Det vi vet er at mange yrker krever sammensatt kompetanse. Derfor utdanner vi ikke akademikere til arbeidsløshet i Norge. De som fullfører høyere utdanning får i det store og det hele jobb, sier hun.

Halvorsen mener problemet med ungdom som ikke tenker på arbeidslivet når de velger utdanning er sterkt overdrevet.

– Det snakkes som om dagens ungdom er en haug hippier som flyr rundt på dans og drama hele gjengen. Men dagens unge hører mer på staten enn før. Søkingen til ingeniør- og lærerutdanning har økt markant, sier hun.

Strykmaskinen påbygg
I en intervjuserie med tidligere utdanningsministre spør Manifest Tidsskrift og Klassekampen om vi utdanner oss for mye i Norge. Som kunnskapsminister var Halvorsen opptatt av å løfte respekten for praktisk læring.

Halvorsen presiserer at de fleste yrker trenger mye teori, men at innfallsvinkelen til teorien må være en annen.

– Skolen ble for akademisk med Kunnskapsløftet. Vi gjorde noen viktige grep da vi satt med makten, som for eksempel å innføre valgfag i ungdomsskolen og innføre såkalt vekslingsmodell, det vil si bedre kobling mellom teori og praksis på videregående. Mange elever som ikke har med har vanskelig for å kjenne seg igjen i dagens metoder for læring, sier hun.

I praksis innebærer vekslingsmodellen at elevene begynner med noen dager i bedrift allerede i første året på yrkesfag. Framfor dagens ordning med først to skoleår og så to år i lære blandes arbeid i bedrift med skolegang gjennom hele yrkesfagsløpet.

Halvorsen forteller at mange ungdom i praksis har forsøkt å lage en tredje vei midt mellom yrkesfag og studiespesialisering.

Påbyggingsåret er knalltøft, med blant annet ti timer norsk i uka. Halvparten av dem som tar påbygging stryker.

– Vi ser at mange går to år på yrkesfag, og så går over til påbygging. Det skyldes ofte at man ikke vil gi slipp på muligheten til høyere utdanning, samtidig som man ikke orker all teorien på allmenn. Men påbygging er en strykmaskin, sier Halvorsen.

Allmennfaglig påbygging består at et teori-tungt tredje år som skal forberede yrkesfagselever på høyere utdanning.

– Påbyggingsåret er knalltøft, med blant annet ti timer norsk i uka. Halvparten av dem som tar påbygging stryker. I flere fylker har man åpnet påbygging også for dem som har strøket ett eller to fag på yrkesfag. Blant disse er strykprosenten over åtti, sier hun. Disse elevene ender opp uten verken fagbrev eller studiekompetanse.

Løsningen er både vekslingsmodell, rett til å ta påbygg etter fullført fag- og svennebrev og flere såkalte Y-veier til høyere utdanning, mener Halvorsen.

Y-veier er ordninger som gjør at yrkesfagselever får lettere tilgang til høyere utdanning.

– I mange år har enkelte høgskoler tilbudt Y-veien til ingeniørutdanning. Det har vi svært gode erfaringer med. Vi ønsket å utvikle ordningen videre. Det har dagens regjering stoppet.

Overrasket over masterkrav
Halvorsen lar seg forundre over hvor mange stillingsannonser som i dag krever mastergrad uten at det egentlig er behov for det.

– Næringslivet bruker kravet om mastergrad til å sile ut yngre søkere. Jeg leser en del av de annonsene, og tror det handler om man mener 23-åringer er for unge. Så blir løsningen masterkrav, fordi man forutsetter at det ligger en slags modning i at folk skriver mastergrad, sier hun.

Hun frykter det kan føre til at ungdom presses til å ta mer høyere utdanning enn de egentlig vil.

– Det er en slags utdanningsinflasjon, som fører til at mange som kunne klart seg fint i arbeidslivet med bachelor og eventuelt tatt master seinere, tvinges videre i studieløpet. Her ligger ansvaret på næringslivet, ikke på studiene.

Det snakkes som om dagens ungdom er en haug hippier som flyr rundt på dans og drama hele gjengen. Men dagens unge hører mer på staten enn før.

Les tidligere intervjuer i samme serie:
Kristin Clemet: – Nordmenn går for lenge på skole
Torbjørn Røe Isaksen: Åpner for å flytte skoleløpet
Bård Vegar Solhjell: – Vi må utdanne oss mer
Trond Giske: Vil ha flere raskere i jobb