Det svenske valgresultatet, hvor høyrepopulister forsyner seg grovt av arbeiderstemmer, er bare starten dersom ikke fagbevegelsen og venstresida finner fram til troverdige svar på den utryggheten folk føler. Det er ikke kulturkamp og asylstopp som sikrer en bærekraftig velferd, det er politisk vilje til å forsvare det organiserte arbeidslivet.

Sosial dumping gjennom utnyttelse av arbeidsfolk fra fattige EU-land har blitt en alvorlig trussel mot lønns- og arbeidsvilkårene fagbevegelsen har kjempet fram i Norge. Kripos og Økokrim har pekt på at «den store tilgangen av (billig) utenlandsk arbeidskraft» fra EUs arbeidsmarked gir «større spillerom for kriminelle aktører, på en måte som truer med å undergrave sentrale lønns- og arbeidsbetingelser i deler av norsk arbeidsliv, og som fører til omfattende svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet».

Hvis ikke fagbevegelsen og venstresidas partier tar føringen i denne saken, vil utviklingen i arbeidslivet nøre opp under fremmedfiendtlige holdninger.

Norsk fagbevegelse ønsker arbeidsinnvandrere fra EØS-området velkommen til å konkurrere om jobber i Norge. Men det er uakseptabelt hvis bofaste ansatte som har norske, framkjempede lønns- og arbeidsvilkår blir erstattet av tilreisende, som går på dårligere vilkår. Mellom 2008 og 2016 falt sysselsettingen i Norge, blant ansatte som ikke er arbeidsinnvandrere. I samme periode økte antall sysselsatte fra EU-land i Øst-Europa med nærmere 90.000 personer. Mange av disse har langt dårligere vilkår for lønn, arbeidstid og oppsigelsesvern enn det som er vanlig her i landet.

Vi vil ikke sitte rolig og se på at lønns- og arbeidsvilkår som er kjempet fram gjennom 100 år raseres i løpet av 10–15 år. Derfor ønsker vi velkommen at Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik tar til orde for at Norge må ta i bruk «nasjonale virkemidler for å hindre at arbeidsfolk blir utnytta» (Klassekampen 4. oktober 2017).

Hvis ikke fagbevegelsen og venstresidas partier tar føringen i denne saken, vil utviklingen i arbeidslivet nøre opp under fremmedfiendtlige holdninger. I Storbritannia klarte ytre høyre å gjøre spørsmålet om sosial dumping gjennom arbeidskraftimport til en mobiliseringssak for de blåbrune kreftene, under kampen for utmelding av EU. I Norge ser vi hvordan Frp har posisjonert seg som et nei til EU-parti. I Sverige stemte 26 prosent av LOs medlemmer på Sverigedemokraterna.

Fagbevegelsen må gå i spissen for en politikk som sier at Norge har rett til å regulere landegrensen rundt vårt eget arbeidsmarked, samtidig som vi markerer en tydelig front mot rasisme og fremmedfiendtlighet, og at vi skal ta imot det antall flyktninger som det er behov for.

En fornuftig regulering må ha som mål å stoppe sosial dumping på grensa. Det betyr ikke å stoppe arbeidsinnvandrerne, men å sikre at fattigere lands lønns- og arbeidsvilkår legges igjen ved grensa.

Det er ikke kulturkamp og asylstopp som sikrer en bærekraftig velferd.

En fornuftig regulering må følges av et straffenivå for ulovlig sosial dumping som virkelig svir. Straffereaksjoner skal ramme bedriftseieren, ikke arbeideren. Vår politikk skal styrke arbeidsinnvandrerens lønns- og arbeidsvilkår, ikke gjøre ham mer underdanig og avhengig av bedriftseierens velvilje.

Vår politikk må bygge på gjensidig respekt. På den ene siden ønsker vi arbeidsinnvandrerne velkommen. På den andre siden ber vi de som reiser hit for å søke jobb respektere at fagorganiserte i Norge vil sikre at arbeidskraftimporten skjer på en måte som ikke undergraver rettigheter og levestandard som har vært kjempet fram gjennom 100 år.

Følgende nasjonale tiltak mot sosial dumping må på plass:

• Utlendingslovens krav til lønns- og arbeidsvilkår på norsk nivå blir de samme for EØS-borgere som for andre utlendinger. For utlendinger fra andre land enn EU/EØS-land, stiller Utlendingslovens §23 denne forutsetningen for lovlig arbeid i Norge: «Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke.» Den samme bestemmelsen innføres for EØS-borgere som blir ansatt eller utstasjoneres i Norge.
• Enklere kontroll og strenge straffer for ulovlig sosial dumping. Myndighetene må forenkle kontrollen med at EØS-borgere jobber lovlig i Norge, innføre harde straffer mot bedriftseiere som har ulovlige ansatte og håndheve dem strengt. Ut over at det ulovlige arbeidsforholdet opphører umiddelbart, legges det ingen straff på ansatte. Retten til opphold som arbeidstaker føres videre som i dagens regler for EØS-borgere (Utlendingslovens §112).
• Avskaff løsarbeiderregimet i bemanningsbransjen. Løsarbeidernes avhengighet av sjefens velvilje kan tvinge dem til å akseptere brudd på Norges lover for arbeidslivet, og lønn og vilkår under tariffnivå.

Etter vårt syn må disse nasjonale tiltakene mot sosial dumping kunne innføres med hjemmel i EØS-avtalens artikkel 112. Den tillater Norge å avvike fra EUs markedsprinsipper «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige (..) vanskeligheter (..) er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Hvis det skal være mulig å forsvare norske lønns- og arbeidsvilkår innenfor EØS-avtalen, må vi kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for EØS-borgere i Norge.

Denne teksten sto også på trykk i Klassekampen den 13. september 2018.