– Det er et rot uten like, ingen vet hva som vil skje, sier Syrizamedlem George Souvlis. Han har vært aktiv i partiet omtrent siden starten i 2004, og de fleste han kjenner fra partimøtene i gamledager er nå del av det greske regjeringsapparatet. For tiden bor Souvlis i Firenze hvor han tar doktorgrad i historie ved det som kalles «EUs tenketank» – Det europeiske universitetsinstituttet (EUI). Der tok han en kaffe med sin gamle partikamerat Alexis Tsipras rett før valget, og han kjenner flere i det greske forhandlingstemaet som har tatt hyppige turer til Brussel de siste månedene.

Dette er definitivt den mest nyliberale avtalen siden krisas utbrudd.

Nå er Souvlis i hjemlandet Hellas for å stemme i folkeavstemningen og organisere konferansen «Democracy Rising» som samler radikale akademikere og aktivister i den greske hovedstaden nettopp når forvirringen er på topp etter at demokratiet led et stort nederlag i Brussel i helgen. Vi møtes i en kafé på Exarchiaplassen i Atens anarkistdistrikt for å høre hvordan folkeavstemningens store optimisme ble snudd til fullstendig retrett og ydmykelse.

– Dette er definitivt den mest nyliberale avtalen siden krisas utbrudd, og Syriza ser ut til å være ansvarlige, noe de både er og ikke er, sier Souvlis.

Problemet er at helt fra begynnelsen var det ingen alternativ plan, de var ikke forberedt.

Fra teamet i Brussel har han fått høre mer om ultimatumet Tsipras fikk av Tysklands kansler Angela Merkel, den franske presidenten Francois Hollande og presidenten for det europeiske rådet Donald Tusk.

– Tsipras ble satt i et rom med disse tre og fortalt at om han ikke signerte avtalen ville de ta deler av pengene til alle med en bankkonto i Hellas. Dette er det samme som under krisen på Kypros, men da tok man bare pengene til de som hadde mer enn hundre tusen euro. Forslaget nå var å ta en stor del av pengene til alle med en bankkonto, noe som ville rammet arbeiderklassen og middelklassen hardt, men ikke overklassen som har flyttet midlene sine for lengst.

Det var derfor Tsipras ikke gikk fra forhandlingene? Det var jo mange som trodde han ville få landet kastet ut av eurosonen så han kunne skylde en grexit på kreditorene?
– Problemet er at helt fra begynnelsen var det ingen alternativ plan, de var ikke forberedt. Dermed kom et kupp, det greske forhandlingsteamet ga seg og resultatet er ti ganger verre.

Så hva burde Syrizas stortingsrepresentanter gjøre, signere avtalen?
– Fra et etisk standpunkt burde de selvfølgelig ikke det, men om de ikke gjør det er landet konkurs.

Tid for nyvalg
Souvlis mener venstrefløyen i partiet er på rundt 40 prosent og kanskje vil stemme mot avtalen, samtidig som resten av partiet også er mot selv om de vil stemme for. Det er vanskelig å se for seg hvem som skal innføre den.

– Syriza burde signere avtalen så vi kan hindre konkurs og gjenbygge landet og partiet litt, og så ha nyvalg i september eller oktober. Og så burde man jobbe for en grexit fram mot det.

Souvlis peker på at det ikke bare er en svært nyliberal avtale, den er også umulig å gjennomføre.

Dette er alt vi har kjempet mot de siste fem årene, og vi trodde virkelig at vi kunne få til noe annet.

– De sier for eksempel at momsen på mat skal øke fra 13 prosent til 23 prosent. Men gjør vi det vil økonomien kollapse om seks måneder fordi ingen vil ha råd til å kjøpe mat. Problemet med kreditorene i EU er at de er irrasjonelle og ikke vil ha en løsning, de vil kaste regjeringen. Det er min eneste forklaring, for dette er umulig.

Må forberede grexit
Mihalis Panayiotakis, tidligere journalist i Syrizas partiavis Avgi og nå rådgiver for generalsekretæren for administrativ reform, er enig i Souvlis analyse og kaller avtalen for science fiction.

– Den foreslår for eksempel å selge og skattlegge ting som ikke har verdi lenger, som eiendommer i Aten. Og om du øker momsen mer nå så vil flere slutte å betale, for det er ingen penger, økonomien er i dyp depresjon. Det kan ikke innføres, og Syriza vil ikke ha mage til å presse dette gjennom. Den forrige regjeringen ville kanskje sendt politiet til å angripe streiker, men vi kan ikke gjøre det, sier Panayiotakis.

Vi gjennomgår en eksistensiell skuffelse.

Han sier han reagerte på avtalen med skrekk og desillusjon, og at mange i partiet nå går gjennom en eksistensiell skuffelse.

– Dette er alt vi har kjempet mot de siste fem årene, og vi trodde virkelig at vi kunne få til noe annet. Men på den eller andre måten må vi komme over tapet og gå videre.

Hva vil skje med Syriza nå?
– Reaksjonene er blandet. Noen vil ut av avtalen med en gang, mens andre vil vente og gjøre oss mer forberedt. Jeg tror fortsatt det er god sjanse for at partiet holder sammen, for alle skjønner at det er best om Syriza blir i regjering da alternativet er korrupte og inkompetente. Det blir ingen ekskludering av folk som har stemt mot avtalen eller avstår, og Tsipras står fortsatt sterkt. Jeg tror avtalen vil passere, og så vil Syriza posisjonere seg mot den og søke å få den avsluttet.

– Om to måneder er vi trolig på akkurat samme sted som for noen dager siden, med den tyske finansministeren Schäuble som krever en grexit. Da håper jeg vi er klare for det, sier Panayiotakis.

Ingen kan lede
Souvlis er enig i at partiet bør holde sammen:
– Det vil være en krise om Syriza splittes, så jeg håper ikke det skjer. For da er problemet: hvem skal ta over? De andre partiene er små og ødelagt, det ville vært umulig å danne regjering uansett farge. Så jeg tror ikke det er lurt å bryte opp partiet, de ulike fraksjonene ville blitt for små. Den eneste muligheten for å ha en regjering i det hele tatt er å holde Syriza sammen.

Etter denne avtalen er Tsipras svekket. Kunne man se for seg at en annen i partiet tok over, som den populære stortingspresidenten Zoe Konstantopoulou?
– Nei, ikke på dette tidspunktet, jeg har ikke hørt noe om at andre vil ta over. For hva skulle vedkomne gjort da? Om noen mer radikale tar over og tar tilbake drakmen, hvem skal støtte det? Nå er det ingen sosial base for det. Men jeg tror vi går tilbake til drakmen på sikt og at EU ikke vil overleve som unionen er i dag.

Hvordan er stemningen i partiet nå, føler du for å kjempe videre?
– Jeg er ikke glad selvsagt, selv om jeg forventet noe som dette, bare ikke så grusomt. Men jeg mener dette ikke er tiden for å sette seg ned og gråte eller diskutere feilene, nå må vi organisere. Vi burde rekonstruere partiet i en retning som aviser ikke bare kuttpolitikken, men også EU.

Intervjuer: Ellen Engelstad